Så var det nynorsk sin tur. Nynorsk har ikke ligget nært meg tidligere, men jeg tror nok dette kan forandre seg i år. Jeg har et virkelig stort ønske med å forbedre meg i dette faget. Selv om jeg nok aldri kommer til å få nytte av det i senere tid da planene er å flytte til utlandet, mener jeg at jeg har et stort potensial.
Etter vår første nynorskoppgave fant jeg ut at ”long time no see” var et uttrykk som beskrev forholdet vårt godt. Jeg innser at språket hadde rustet litt siden sist, men for å se på den lyse siden så kunne resultatet vært et mindre pent tall. Jeg har allerede satt i gang med lesing og grammatikkpugging for å få et bedre resultat.
Da Ivar Aasen fant ut at han skulle oppfinne et språk som lå så langt opp til landets dialekter som mulig, klarte han virkelig det umulige. Et språk som høres ut som tull ble til, og nei jeg snakker ikke om finsk, men nynorsk. Ideen om å lage et skriftspråk av gjennomsnittsmåten å si et ord på, er ikke akkurat en Einstein-oppfinnelse. Selv om jeg tenker på språket som en eksotisk måte å tenke på Norge, ser jeg også at språket byr på hjernetrim av høyeste klasse. Av og til føler jeg til og med at jeg er midt i en skrekkfilm når jeg ser alle klammeformene!
Jeg synes at dagens ungdom skal prøve å tenke på nynorsk som den urbane delen av Noreg, der vi kan lære om subkulturers språk. Kulturer vi ikke visste fantes der i fjellheimen! Tenk på alle de forskjellige uttrykksmåtene! Lykke til alle ungdom med dette eksperimentet<3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar